OLE BRUM I BIRKEBEINERN

Da har vi gjort unna Birkebeinerittet og sesongen 2011 er over. Har vært en blandet sesong med både oppturer og nedturer og det ble slik litt også for Birken for min del mens Steffan gjorde sine saker meget bra som alltid og ble nr 6 i eliteklassen og var den raskeste 45 åring over fjellet. Regler er imidlertid til for å holdes og det er slik at er man over 45 år og kjører eliteklassen så får man ikke bestemannsprisen i aldersklassen. Forvirret? Tja, for de som er under 45 år og kjører eliteklassen teller i aldersklassen. Enda mer forvirret?

Jeg er forsatt så ung at jeg kan leke Ole Brum, ja takk begge deler. Dvs kjempe om en god plassering både i eliteklassen og i aldersklassen. Dette var da også planen og målet med starten min i Birkebeinerrittet iår. I tillegg var jeg klar for å kjempe sammen med  de andre i laget (Hedmark Terrengsykkel) for å få en god totalplassering i til en av oss i eliteklassen. Hadde følt meg i meget bra form tidligere i uka så jeg var optimist.

På startstreken stilte selvsagt alle de beste norske rytterne på MTB ved siden av Hannes Genze, Darvell, Wengelin. Dessuten så hadde norges beste landeveislag Joker Merida plukket ut Birken som et ritt de ønsket å sykle. Sykle, det gjorde de, etter litt dårlig kjøring utfor Djuposet og gjennom påfølgende løpepartiet/terrengpartiet så etablerte de seg i front og gjennomførte noe knallharde intervaller som det lukte svidd av. Dette satte sitt preg på rittet med rykk og napp kjøring, spesielt i enkelte bakker.

For min del så hang jeg litt etter i starten men følte at kroppen og beina fungerte ganske bra. Opp mot Skramstad smalt det i bakhjulet og en eike røk. Det ble et kraftig kast i bakhjulet men registrerte at det ikke tok innpå noe i ramma. Hadde heldigvis valgt å forsterke hjulet med  messingnipler istedetfor aluminium,  dette reddet nok et eventuelt hjulkolaps. Utfra første terrengparti så kom jeg i en  gruppe bestående blant annet av Austad, Remme (tror jeg), Thoresen, Barlaup, Anders Fiskvik og meg selv. Vi var ikke helt organisert og det gikk i rykk og napp, heldigvis så roet teten seg slik at vi kom opp til dem etterhvert. Jeg følte meg forsatt ganske ok, hadde bestemt meg for at iår skulle jeg hvile meg mest mulig frem til Rosinbakken hvis jeg var med teten. Jeg hadde full kontroll på de andre i klassen, ingen av dem maktet å henge med tetgruppa og Ole Brum taktikken fungerte veldig bra. Team Hedmark Terrengsykkel hadde dessuten med 4 mann i tetgruppa og det hele så meget lyst ut.  Opp kvarstadseterlia kom det et kraftig kjør fra jokergutta, etter dette begynte imidlertid ting å skje med lår og legger.  Jeg hadde rett og slett gapt over for mye, Ole Brum taktikken slo plutselig feil. Jeg har hatt problemer med mye kramper tidligere men har lært meg teknikker for å hanskes med dette under ritt. Dette var noe helt annet, det slo til som lyn fra klar himmel. Beina gikk ukontrollert i alle retninger og det knøt seg i legger og lår. Maktet å henge på tetgruppa inn til Rosinbakken men måtte bare innse at det ikke var fysisk mulig å være med den gjengen lengre. Merkelig følelse når hodet og kroppen forøvrig ønsket å kjøre på med masse krefter men signalene fra hode til beina ikke er koordinert. Mulig jeg hadde kjørt med for mye høy intensitetsone tidligere men hva så? Den som intet våger, intet vinner. Og som Aristoteles sa det i antikken: Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje, denne gang i form av krampe med ukontrollerte krampetrekninger. Allikevel klarte jeg sammen med Kjell Karlsen å karre meg over sjusjøen og ned mot Sjøsetervegen . "Gruppeettoen" tok oss etterhvert igjen, her lå det dessverre et par konkurrenter i aldersklassen. Det som så ut som en kontrollert seier ble nå endret til kamikaze avslutning ned mot mål. Knallet til forholdsvis kontrollert ned ballettbakken hvor jeg måtte ta stor usving rundt ryttere som lå å vaket i grusen med småhjulingene sine . Klarte å henge på et par andre nedover mot mål , i tillegg så klarte jeg å holde Arild Christophersen og Einar Lode bak meg (gamle sykkelkonkurrenter/kompiser) som har slått meg titt og ofte i Birken tidligere. Nå var det endelig min tur! 1. plass i Birkebeinerrittet i M40.

Fikk en grei 24. plass i eliteklassen men målet var topp 10. Steffan kjørte som sagt glimrende og fikk en strålende 6. plass,  unggutta fra Hedmark terrengsykkel  gjorde det også meget godt, Knut Erik 13. og Anders Fiskvik på en hederlig 19. plass. Vi er fornøyde tross alt.

Neste artikkel "Sesongoppsummering".

PS! En ting irriterer meg. Arrangører som ikke klarer å skrive Hedmark Terrengsykkel som lag, selv ikke Birkebeinerarrangøren. Tidligere i uken så stod det riktig men etter en eller annen datajobb så vasker de tydligvis bort vårt sykkelnavn og det er ikke første gang dette skjer. Ser at andre lag får sitt navn riktig registrert. Arrangørene synes sikkert at dette er en fillesak men vi bruker mye tid på å markedsføre oss og dette er en svært viktig sak for laget.

Mvh

Karl Erik/Mr Legs

Team Trek/Gary Fisher og Hedmark Terrengsykkel

.......__o
.......\<,
....( )/ ( )